Økologisk drift
Det betyr at det arbeides med naturen,
og ikke mot den.
I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler. I stedet arbeider man med naturen for å holde skadegjørere i sjakk og oppnå gode resultater.
Økologisk landbruk betyr:
Bedre dyrevelferd med krav til beiting og utegang noe som igjen har ført til mindre sykdommer
Matjorda blir tatt bedre vare på da det gir økt tilførsel av organisk materiale og en mer fruktbar jord
Ingen utslipp av sprøytemidler og kunstgjødsel. Økobonden gjødsler jorda, ikke grunnvannet
Et rikere fugleliv og større plantemangfold da både fugler og plantearter trives bedre på økologisk mark
Flere nyttedyr som meitemark og biller. De bidrar til gjennomlufting, drenering og nedbryting av organisk materiale
Produktene inneholder ikke kjemiske eller syntetiske sprøytemiddelrester
All bruk av genmodifiserte planter, dyr og hjelpestoffer er forbudt
30 -50 % lavere energiforbruk, og har som mål å benytte fornybare ressurser
Mer CO2 bindes inn i jordas humus, slik at CO2-innholdet i atmosfæren blir redusert
Minst en gang i året gennomgår gården en omfattende kontroll av en Debio-inspektør. All produksjon, foredling og omsetning må dokumenteres.
Økologisk landbruk har som mål å ikke bare produsere tilstrekklig med mat, men sørge for at alle involverte får en god livskvalitet, og bidra til matsuverenitet og fattigdomsreduksjon.
På Kringsjå driver vi også med lyngbrenning for å bevare kystkulturlandskapet slik det har vært i flere tusen år. Byheiene har i flere tusen år vært dominert av vestnorsk kystlynghei, som er en vegetasjonstype som er dannet ved brenning, beiting og slått. Etter ca. 1960 opphørte både beitingen og brenningen i byheiene. Dette har ført til at store deler av byheiene nå gror til med skog, og landskapet vil på sikt bli helt annerledes enn det vi ser i dag. Kringsjås venner i samarbeid med Kringsjås samdrift, som har ansvaret for sauene i området, er derfor en viktig årsak til at søndre del av byheiene har et åpent landskap. Bildene viser et område som er brent for 12 år siden, og et som ikke er brent. Samarbeidet med Haugesund kommune og Lyngbrennerne på Haugalandet er derfor viktig.
Brenningen blir foretatt sent på vinteren mens det enda er frost i jorden, eller mens jorden er våt. Da unngår vi at røttene blir ødelagt eller at det tar fyr i selve jordbunnen. På denne tiden ligger også orm, frosk og padder i dvale og fuglene har ikke begynt med hekkingen. Lyngrøtter og mange slags frø tåler en slik brann, mens busker og trær stryker med. Slik brenning tilfører også jorden naturlig gjødsel. En annen fordel er at den lave vegetasjonen fører til dårligere forhold for flått.
De siste årene har vi brent over 600 mål i Byheiene.
